Dette innlegget er skrevet i samarbeid med Sovende Børn.
Moonboon jobber tett med NGO, Sovende Børn og deres team av spesialister, for å gi oppdaterte, relevante råd og veiledning om baby- og barnesøvn. Les mer om Sovende Børn nederst i innlegget.
Nesten uansett hvor man leser eller hvem man snakker med, er det en bred enighet om viktigheten å ha en leggerutine eller et leggeritual – det er faktisk veldig viktig. Man kan finne utallige beskrivelser av hvordan barnet faller lettere i søvn og sover bedre når du man har et leggeritual eller en leggerutine.
Hvorfor er en leggerutine eller et leggeritual så viktig? Og kanskje enda viktigere: Hvordan skaper man en god leggerutine eller et godt leggeritual? I hvilken alder bør man begynne med et leggeritual? Og er det bedre å lese en bok enn å synge en sang som en del av leggerutinen?
I denne artikkelen vil Søvnekspert Mia Bjørnfort fra Sovende Børn se nærmere på dette, og samtidig vil hun komme med konkrete eksempler på leggeritualer for ulike aldre.
Leggerutinen viser veien til ro – og dermed søvn
En leggerutine er i bunn og grunn bare en vane. Hver gang man gjør noe på en bestemt måte eller i en bestemt rekkefølge, blir det med tiden til slutt en vane.
Vaner skaper ro, fordi både kropp og sinn vet hva som skal skje og kan derfor slappe av. Det er også derfor det å droppe en vane kan være så vanskelig – fordi kroppen ønsker å bli værende i komfortsonen og bevare tingene slik som de pleier å være. «Pleier» er trygt og deilig.
|
Nervesystemet er nøkkelen Dersom vi skal gå litt dypere inn på dette, så gir «pleier» kroppen muligheten til å holde seg i det parasympatiske nervesystemet, som er kroppens balanse, hvor den slapper av og lades opp, og hvor blodtrykk, puls og hjerteaktivitet senkes. Nye ting kan derimot føre til at kroppen blir noe skeptisk til hva som er i ferd med å skje, hvordan det kommer til å føles, og om det kan være farlig. Kroppen er her i det sympatiske nervesystemet – klar til å forsvare seg om nødvendig med skjerpede sanser og konsentrasjonen på topp. Kanskje kjenner du igjen følelsen fra første dag i ny jobb? Kroppen din har nærmest fått et påfyll av ekstra energi fra spenningen og nervøsiteten. Uansett om vi kaller det en (legge)vane, en (legge)rutine eller et (legge)ritual – er det gjenkjenneligheten av «det vi pleier» som sørger for roen. |
Søvn kan ikke skje i det sympatiske nervesystemet – uansett hvor mange ganger man vugger, «shysser» og synger godnattsanger. Det er ren biologi – og årsaken til at de aller fleste babyer og barn trenger hjelp til å finne veien inn i søvnen. Denne hjelpen vil ofte være en del av en leggerutine.
Du kan lære mer om emnet i vår artikkel om søvnhjelpemidler her:
SØVNHJELP: HJELP DITT BARN INN I SØVNEN
Leggetiden starter allerede når dere står opp
Ja, vi vet at det høres rart ut, men det er faktisk sant.
La oss forklare:
Mennesker har en indre biologisk klokke som kontrollerer kroppens funksjoner gjennom døgnet. Kroppen er smart og forstår at man er aktiv på dagtid og sover om natten. Hvis denne interne klokken kommer i ubalanse, vil selv fem bøker, syv godnattsanger og halvannen times vugging hver eneste kveld være likegyldig, for da er det ikke balanse i kroppen og dermed heller ikke i søvnen.
Både ny og eldre forskning peker på at det å stå opp til fast tid, når kroppen eksponeres for godt med lys, er en av de sterkeste faktorene i en sunn og balansert døgnrytme. Så derfor: Vil man skape en god leggerutine, er det naturlig å starte med å støtte opp om døgnrytmen, slik at kroppen kommer i balanse og faktisk kan få noe ut av leggeritualet.
Vi har skrevet et helt blogginnlegg om det med døgnrytme, som du kan lese her: DØGNRYTME: HJELP DIN BABY INN I EN GOD DØGNRYTME
Leggeritualet må passe til barnets behov og alder
Jo yngre barnet er, desto simplere bør leggeritualet være. Det gir ikke særlig mening å lese et kapittel av Ronja Røverdatter for en 3 måneder gammel baby. Derimot vil dette gi mening å gjøre for et eldre søsken.
Samtidig kan et leggeritual også utvikle seg til å bli for langt, inneholde for mange elementer og faktisk ende opp med å bli en skikkelig kjedelig affære som ikke engang vil ende opp med søvn.
Nedenfor vil vi komme med noen få eksempler på alderstilpassede leggeritualer. Dette er kun forslag – har dere funnet noe som fungerer utmerket for dere, så er det selvfølgelig dette dere bør gjøre.
Vær klar over at aldersgruppene overlapper hverandre for å ta høyde for barns individuelle utvikling.
Leggeritual for babyer i alderen 0–3 måneder
En liten baby har ennå ikke lært seg å «være i verden» og vil derfor i de aller fleste tilfeller trenge mye kroppskontakt, gyngende bevegelser og melk for å falle i søvn. Dette er helt normalt og støtter babyens overgang fra livmoren til den store vide verden.
Her er noen eksempler på en leggerutine for en svært liten baby som ennå ikke vet forskjell på natt og dag.
- Lyset dempes, rene bleier, melk og babyen ligger i hengevuggen eller bæresjalet, mens eldre søsken får lest fra en bok og synger en godnattsang ved siden av. Kanskje må det mer melk til med jevne mellomrom, noe som er helt normalt.
- Lyset dempes, ren bleie, melk og babyen sovner i et bæresjal, samtidig som rolig musikk spilles av eller TV-en er på med lavt volum.
- Lyset dempes, ren bleie, melk og babyen faller i søvn mage-mot-mage eller ved brystet, samtidig som du koser med babyen og synger en sang.
Merk: En så liten baby kan lett spise på og av over noe tid i forbindelse med leggetid. Kanskje har du hørt dette omtalt som «tanke opp til natten». Dessverre betyr ikke dette at babyen ikke også trenger melk om natten, selv om det kunne vært fint.
Leggeritual for babyer i alderen 2–6 måneder
Med en baby på 2–6 måneder kan du så smått begynne å legge til en koselig aktivitet i leggeritualet, for nå har babyen blitt mer nysgjerrig på verden, sin kropp og menneskene rundt seg.
Her er noen eksempler på en leggerutine for en liten baby i alderen 2–6 måneder, som har en begynnende døgnrytme og dermed sakte, men sikkert er i færd med å lære forskjellen på natt og dag.
Utgangspunktet er at babyen gjøres klar for natten, har én godnatt-aktivitet, som KUN gjøres i forbindelse med leggetid på kvelden, og så hjelpes til å sove.
- Lyset dempes, ren bleie og pyjamas på, mens tærne telles eller hendene klapper en kake. Pusse tenner/gomme, en slurk melk og så i hengevuggen eller sitte på armen/fanget, mens eldre søsken får lest fra en bok og synger en godnattsang ved siden av. Dersom babyen ikke sover når de store har sovnet, kan du fortsette å vugge, gi mer melk og ellers tilby generell søvnhjelp
- Lyset dempes, ren bleie, litt krem på bein og føtter med gode dype strøk, samtidig som dere snakker om dagen som har vært og hva som skal skje i morgen. Deretter melk og falle i søvn, samtidig som rolig musikk spilles av eller TV-en er på med lavt volum
- Lyset dempes, et kveldsbad som veksles mellom et skikkelig bad og en vask med vaskeklut, ren bleie, pyjamas og deilig melk. Sovne i skje, armhule eller ved brystet i den store sengen eller sofaen, samtidig som babyen koses med og det synges en sang. Babyen legges eventuelt i sin egen seng når babyen har sovnet.
Leggeritual for babyer i alderen 4–12 måneder
Nå begynner babyen å bli i stand til å koble få handlinger sammen til en kontekst og vil få en stadig bedre forståelse av det hele. Nå kan man lage en leggerutine som blant annet inkluderer en bok eller en annen aktivitet som babyen selv deltar i.
Nå begynner man å kunne se forskjell på de barna som trives best med ro, ro, ro – og de som faktisk trives best med litt tumlelek før sengetid. Noen barn vil sette pris på begge deler, så her kan man kombinere ting slik at man først tumler og deretter tar det rolig.
Her er noen eksempler på en leggerutine for en litt eldre baby på 4–12 måneder som har etablert en døgnrytme og forstår forskjellen på natt og dag Utgangspunktet er at babyen gjøres klar for natten, har én eller to godnatt-aktiviteter, som KUN gjøres i forbindelse med leggetid på kvelden, og så hjelpes til å sove.
Rolig versjon:
Demp lyset, ren bleie, pyjamas på og pusse tenner/gomme. Dere finner én eller to bøker fra et lite utvalg på 3–5 bøker som egner seg til leggetid, noe som betyr at de er korte og med veldig tydelig handling eller bare er pekebøker. Når dere har et så lite utvalg, bevarer dere gjenkjenneligheten, og boka vil dermed fremstå som beroligende og ikke være «spennende».
Når dere leser eller snakker om boken, er det i sakte tempo og med en rolig stemme.
Mens eller etter at dere har lest, får babyen melk.
Når dere er ferdige med å lese, hjelpes babyen til å sovne med vugge, kos, mer melk eller lignende.
Det kan også hende at babyen får litt mer melk, vugges nesten i søvn og så legges i en hengevugge før motoren slås på.
Man kan også vugge babyen i armene sittende på sengekanten mens den får melk, hvorpå du vekselvis sitter og vugger og stå opp og svaier.
Dere kan også ligge sammen i senga og kose, få litt melk og for eksempel høre på musikk eller synge en sang. Eller du kan med en veldig rolig og langsom stemme fortelle babyen om dagens gang og hva som vil skje dagen etter, samtidig som dere koser til babyen sover.
Tumle-versjon:
Demp lyset, ren bleie, pyjamas på og pusse tenner/gomme. Dere går inn i rommet hvor babyen sover og tumler i sengen eller på en madrass på gulvet.
Eller dere tar en «godnattdans» hvor du danser rundt med babyen i armene.
Noen barn liker å bli «kastet» ned i en stor seng hvor dynen er lagt i en myk haug slik at babyen lander mykt – eller bli kilt eller få en omgang «titte-bøø» i en noe villere utgave.
Etter at dere har tumlet litt, kan du lage noen ganske overdrevne «pyyyyh»- og «puuuhaaa»-lyder og hjelpe babyen med å stoppe villskapen og slå seg til ro og dermed legge seg til å sove. Dette kan skje ved at babyen får melk og legges i en hengevugge, eller ved at babyen blir vugget i armene sittende på kanten av sengen mens den får melk.
Eller ved at dere ligger sammen i senga og koser, får litt melk og for eksempel høre på en søvnhypnose-historie eller synger en sang. Eller at du med en veldig rolig og langsom stemme forteller babyen om dagens gang og hva som vil skje dagen etter.
Kombinert tumle-/rolig versjon:
Demp lyset, ren bleie, pyjamas på og pusse tenner/gomme. Dere finner en bok og går inn i rommet der babyen sover.
Nå kan dere tumle i sengen, rulle ball/hoppe på en madrass på gulvet eller ta en «godnattdans», hvor du danser rundt med babyen i armene.
Når dere har tumlet lenge nok, eller for eksempel rullet ball 10 ganger, danset til én sang eller hoppet 5 ganger i sengen, så finner dere frem boka og leser i den.
Du hjelper nå babyen til å sove, for eksempel ved at babyen får melk, vugges nesten i søvn og så legges i en hengevugge før motoren slås på.
Man kan også vugge babyen i armene sittende på sengekanten mens den får melk, hvorpå du vekselvis sitter og vugger og stå opp og svaier.
Dere kan også ligge sammen i sengen og kose, få litt melk og for eksempel høre på musikk eller synge en sang, eller du kan bruke en veldig rolig og langsom stemme og fortelle babyen om dagens gang og hva som vil skje dagen etter, samtidig som dere koser til babyen sover.
Leggeritual hvor babyen sovner i sin egen seng/vugge/hengevugge:
Lyset dempes, ren bleie, pyjamas på og pusse tenner/gomme. Dere finner en bok og går inn i rommet der babyen sover. Dere leser boken mens babyen sitter på fanget, eller mens babyen sitter/ligger i sengen/hengevuggen, og du sitter på en stol eller på gulvet ved siden av.
Er babyen i en seng/hengevugge, kan dere holde hender mellom sprinklene/gjennom åpningen, eller boka kan holdes inne på babyens side.
Kanskje trenger babyen å tas opp og vugges litt en gang iblant, eller trenger å tumle seg selv i søvn eller ligge og kikke litt. Kanskje har babyen det fint med å ligge litt selv, men får så et behov for å vugges helt i søvn.
Prosessen med å sikre at babyen er trygg på sitt sovested, og kan – på sikt – sovne i sengen, kan se ut på mange måter. Utviklingen er sjeldent lineær, og man trenger ikke være redd for å plukke babyen opp og hjelpe den inn i søvn, for så å legge den ned igjen.
En langsom utvikling med ett steg frem og noen ganger to tilbake vil i de aller fleste tilfeller være den trygge og sikre veien fremover. Med tålmodighet sikrer man at babyen ikke blir presset, og at utviklingen skjer i et tempo som babyen kan følge.
|
Merk: Dersom ditt barn – uansett alder – på et eller annet tidspunkt blir ulykkelig av å være i sengen/hengevuggen, må barnet tas opp og roes ned dersom et kort forsøk på å roe ned i sengen/hengevuggen ikke fungerer. Barn som ikke blir tatt opp vil ikke lære å holde seg rolige i sengen/vuggen – de lærer at de ikke får hjelp, selv om de signaliserer at de er utrygge. Et barn som gråter varsler om å bli tatt opp eller få fysisk kontakt. Dersom det IKKE får dekket dette behovet, aktiveres det sympatiske nervesystemet – det vil si kroppens faretilstand. Man kan ikke falle i søvn dersom kroppen er i en faretilstand. Noen barn kan utvikle en slags angstlignende motvilje mot sengen/hengevuggen som følge av en slik tilnærming, og da vil de begynne å skrike og kjempe imot bare synet av sengen/hengevuggen eller rommet de sover i. En slik reaksjon kan ta uker eller måneder å komme seg etter – så da er det bedre å ta det med ro i starten enn å presse barnet og ende opp med å måtte starte forfra. |
Leggeritual for barn i alderen 1–2 år
Babyen – eller energibunten – har nå en velutviklet forståelse av handlingssekvenser og skjønner at det å ta på seg pyjamasen er første steg i leggerutinen. Barnet kan derfor også forstå at det å ta på seg pyjamas ender med å måtte sove – og da begynner kanskje spetakkelet.
Barnet har nemlig nå forstått at det er sin egen person med sin egen vilje.
Barnet kan derfor for eksempel vegre seg for å ta på seg pyjamas fordi det gjerne bare vil fortsette å leke.
Hvis vi tenker på oss selv og hvor vanskelig det kan være å skru av TV-en og legge seg, så er det ganske forståelig at det kan være ekstra vanskelig når man er liten.
Leggeritualene for denne alderen må derfor være innrettet mot noe barnet liker – så langt det lar seg gjøre.
Det er ikke stor forskjell på leggeritualet for de mindre barna på 4–12 måneder og leggeritualet for barn på 1–2 år. Den største forskjellen er nok at noen barn ikke lenger får melk ved sengetid, og at man for eksempel kan utvide til å lese to–tre små bøker eller én litt lenger, for nå kan barnet holde oppmerksomheten lengre og trenger noe lengre tid på å finne ro i kroppen.
Trille- og vuggegymnastikk ved sengetid kan utvides med litt hopping i sengen, kollbøtter eller stram rulling i dyna og «elting» som en loffdeig Dette hjelper barnet til å kjenne på kroppen før det sovner.
Det er fortsatt helt normalt at barnet trenger hjelp i form av klemmer, kos og vugging for å falle i søvn. En forventning om at barnet kan ligge stille og sovne uten hjelp er ikke realistisk for de aller fleste og kan dermed skape uheldige situasjoner der man som forelder ender opp med å be barnet om noe det rett og slett ikke klarer.
Eksempler på leggeritualer for babyer og barn på 1 eller 2 år kan være:
Rolig versjon:
Lyset dempes, ren bleie, pyjamas og pussing av tenner, samtidig som du forteller barnet hva som skal skje videre: «Du må ta på deg pyjamas og pusse tennene.
Deretter finner vi en bok å lese, og når vi har lest ferdig er det sovetid». En gjennomgang av leggeritualet gir barnet en klar idé om hva som skal skje, og støtter barnet i følelsen av at dere står sammen om dette.
Dere finner én eller to bøker som egner seg til leggeritualet. Det handler om gjenkjennelse, og det kan derfor være greit å bytte mellom et mindre utvalg av bøker. Noen barn liker å lese den samme boken flere uker på rad.
Når dere er ferdige med å lese, hjelpes barnet til å sovne med vugge, kos, mer melk eller lignende.
Barnet kan få litt mer melk eller en slurk vann, vugges nesten i søvn og legges i en hengevugge før motoren slås på.
Du kan også sitte med barnet i armene på sengekanten, samtidig som du stille og rolig synger og vugger/vipper.
Dere kan også ligge sammen i senga og kose, høre på en søvnhypnose eller godnatthistorie eller synge en sang. Eller du kan med en veldig rolig og langsom stemme forteller barnet om dagens gang og hva som vil skje dagen etter.
Tumle-versjon:
Lyset dempes, ren bleie, pyjamas på og pussing av tenner mens du forteller barnet hva som nå skal skje.
For eksempel: «Du må ta på deg pyjamas og få pusset tennene. Deretter skal vi slå 10 kollbøtter – det er så mange fingre/tær du har. Kom, så skal vi telle: Eeeeen, toooo, treee … TI! Og da kaster jeg deg i seng slik at du kan sove heeelt til i morgen».
En gjennomgang av leggeritualet gir barnet en klar idé om hva som skal skje, og støtter barnet i følelsen av at dere står sammen om dette.
Dere går inn i rommet hvor barnet sover og tumler i sengen eller på en madrass på gulvet. Eller dere tar en «godnattdans» hvor du danser rundt med barnet, eventuelt i armene.
Noen barn liker å bli «kastet» ned i en stor seng hvor dynen er lagt i en myk haug slik at de lander mykt – eller bli kilt eller hoppe i sengen og falle ned på alle fire.
Når dere har tumlet litt, kan du gi barnet beskjed om at det er «siste gang», eller når denne sangen/kollbøtten er ferdig, så er det sovetid.
Kanskje ligger dere sammen, kanskje sitter dere og holder hender. Kanskje barnet får litt melk eller en slurk vann og blir vugget i søvn sittende på kanten av sengen.
Kanskje dere hører en søvnhypnose-historie, synger en sang eller du med en veldig rolig og langsom stemme forteller om dagens gang og hva som vil skje dagen etter.
Leggeritual hvor barnet sovner i sin egen seng:
Lyset dempes, ren bleie, pyjamas på og pusse tenner/gomme. Dere finner en bok og går inn i rommet der barnet sover. Dere leser boken mens barnet sitter på fanget eller sitter/ligger i sengen, og du sitter på en stol eller på gulvet ved siden av.
Er barnet i en sprinkelseng, kan dere holde hender mellom sprinklene/åpningen, eller boka kan holdes inne på barnets side.
Kanskje har barnet et behov for å tas opp og vugges litt en gang iblant, eller trenger å tumle seg selv i søvn eller ligge og kikke litt. Kanskje har barnet det fint med å ligge litt selv, men får så et behov for å vugges helt i søvn.
Leggeritual for barn i alderen 3–4 år og 5 år eller eldre
Når barnet har blitt 3–4 år, er det ofte et ønske – eller kanskje til og med en forventning – om at barnet skal kunne legges med en bok og et kyss, for så å ligge og sovne på egenhånd. Noen har en forventning om dette skal skje enda tidligere.
Hvis vi skal være helt ærlige, så har de fleste foreldre hatt dager hvor man bare vil at barnet skal sove – helst for 5 minutter siden. Ikke fordi vi ikke elsker barnet eller forstår viktigheten av tid og ro. Men ene og alene fordi vi er slitne, utkjørte og bare vil ha «fri».
Noen barn er klare til å sovne uten konstant tilstedeværelse av en forelder allerede i 3–4-årsalderen, noen enda tidligere. Noen barn er først klare når de er 7–8 år, kanskje til og med senere, dersom man på et tidligere tidspunkt har vært veldig iherdig med forsøket på å «falle i søvn selv», og barnet dermed har fått negative opplevelser med sengetid.
Energibunter eller større barn kan utvise mye motstand ved sengetid – spesielt hvis de opplever at foreldrene har det «travelt» med å få leggeritualet overstått, eller dersom barnet overlates til å falle i søvn alene, til tross for at barnet ikke er klar for dette.
Det er ingen umiddelbare forskjeller på leggeritualer for denne aldersgruppen og aldersgruppen 1–2 år. Noen barn får noe å drikke, tumler litt, leser en bok eller hører på søvnhypnose, en godnatthistorie eller musikk. Noen barn ligger alene, og noen barn ligger med en forelder eller med et søsken.
Hvis man vil forsøke å gå litt til og fra barnet, kan dette for eksempel se slik ut:
Jeg glemte noe:
Leggeritualet er over, og det er sagt god natt.
Men huff da, du glemte et eller annet – noe du bare mååå få gjort.
«Jeg tror jeg glemte å sette melken i kjøleskapet. Jeg skal bare sjekke, og så kommer jeg tilbake igjen».
«Uff, jeg må så på do».
«Oi, jeg glemte smokken din».
«Jeg tror katten/hunden gjør noe den ikke burde. Jeg skal bare sjekke».
Rop gjerne inn til barnet mens du er borte.
For eksempel «Jeg kommer nå» eller «Nå er jeg ferdig».
Det er veldig viktig at du ikke drar det for langt. Du må komme raskt tilbake slik at barnet opplever at det kan stole på deg – og du må aldri dra dersom barnet viser utrygghet rundt det hele.
Du kan bare … så kommer jeg tilbake om litt:
Dere er midt i leggeritualet og er for eksempel i ferd med å hoppe eller lese en bok.
Du setter barnet i gang med aktiviteten og forteller at du kommer tilbake om litt.
Du skal bare på do, vaske gryta eller slippe katten inn. Du roper inn til barnet mens du gjør tingen. «Hopper du fortsatt? Jeg kommer straks tilbake» – og så kommer du faktisk.
Tanken er at barnet er litt for seg selv i senga som en forberedelse til å ligge i sengen, mens du «bare må gjøre noe» som beskrevet ovenfor.
Jeg rydder, mens du sovner:
Før dere går i gang med leggeritualet, forteller du barnet at dere i dag kan lese 2–3–4 bøker eller slå 20–30 kollbøtter flere enn dere pleier, og så kan barnet legge seg ned og høre på musikk, en lydbok eller deg som synger mens du bare skal rydde litt på kjøkkenet – og etterpå kommer du inn og setter deg.
Tanken er å forklare barnet at det kan få mer moro dersom du rydder mens det ligger selv.
I starten må du være rask med å rydde, og du bør roper flere ganger inn til barnet at du «kun mangler grytene» og «jeg skal bare tørke av bordet», slik at barnet forstår at du virkelig er i gang med å rydde på kjøkkenet.
På sikt vil barnet sakte venne seg til å ligge litt selv, med din stemme eller lydene fra gryter og vann som forsikrer om at du fortsatt er der.
Hvis barnet roper, går du inn til barnet umiddelbart og beroliger det. Du kan da prøve å si at du «bare har litt igjen».
Hvis barnet utviser utrygghet ved å ligge alene eller ved at du går, eller til og med begynner å gråte, blir du selvsagt værende hos barnet.
Leggeritual for babyer fra 9–10 måneder eller barn i alderen 1–2 år med «motorisk uro» ved sengetid
Noen barn har så mye energi og trang til å bruke kroppen når de skal sove at de trenger MYE hjelp for å falle i søvn.
En del av den hjelpen kan være å få all denne energien ut av kroppen før man prøver å få barnet til å sove. For eksempel ved å ganske enkelt legge til litt kveldsgymnastikk i leggerutinen, slik vi beskrev det i eksemplene for babyer i alderen 4–12 måneder.
|
Motorisk uro Vi støter ofte på beskrivelsen «motorisk uro» når babyen fra en alder på ca. 3–4–5 måneder begynner å bruke føttene sine, rulle, komme opp på hendene eller til og med både hender og knær. Rundt 8–11 måneder vil mange barn også begynne å sette seg opp, reise seg på kne eller føtter ved hjelp av møbler og generelt bare være opptatt med å øve på alt det kule nye kroppen deres kan gjøre. Også ved leggetid eller midt på natten – noen ganger tilsynelatende i søvne. Dette er normal adferd hos babyer. Å bruke beskrivelsen «motorisk uro» er uhensiktsmessig, selv om vi forstår at det kan virke som en riktig beskrivelse. Babyen iler rundt i sine anstrengelser på å få styr på motorikken. I de aller fleste tilfeller utviser den ikke en adferd som kan beskrives som «urolig», forstått som noe som avviker fra normal adferd. I de aller fleste tilfeller avtar dette med alderen, og barnet får mer ro på sin kropp etter hvert som det mestrer ferdighetene. Mange barn kan hjelpes til litt mindre sengetumulter ved å få mer bevegelse i kroppen i løpet av dagen eller i forkant av leggetid. Og for eksempel ved å få justert fordelingen av døgnets søvn, slik at barnet faktisk er trøtt nok i både kropp og sinn ved leggetid. Opplever man bekymringer for om babyens kroppsbevegelser ved sengetid er normale, kan man alltid be kommunens ergo- eller fysioterapeut om en kort veiledende samtale. |
Noen ganger er det ikke nok. Noen ganger vil selv tumling både i leggeritualet, om ettermiddagen og hele dagen hjemme eller ved barnepass ikke være tilstrekkelig.
Noen ganger vil selv dyp leddstimulering, epsombad med påfølgende påføring av krem, innpakking av babyen godt inn i dyne og vugging eller hopping på yogaball i 30+ minutter ikke være nok. Noen ganger vil selv en grundig gjennomgang av barnets samlede døgnrytme med oppvåkningstider, hvile- og sengetider ikke utgjøre noen forskjell i barnets tumulter ved leggetid.
Noen ganger kan man ha gjort alle disse tingene, eventuelt samtidig med veiledning fra barnepasstilbud, barnelege eller ergo-/fysioterapeut – og barnet vil fortsatt ha problemer med å finne ro i kroppen ved sengetid.
Da er det virkelig synd på barnet – og foreldrene. Barn sover hvis de kan. Og hvis de ikke kan, er det vanligvis ikke fordi foreldrene deres ikke vet hvordan de skal legge dem, eller fordi de ikke «vil». Da er det fordi de trenger hjelp til å sove, kanskje med en annen form for hjelp enn den de får, eller fordi noe hindrer dem i å sove.
Da kan en Vektvest eller en Vektsovepose for noen være «det siste» som hjelper barnet til å finne ro i kroppen. Vektprodukter kan være en del av en samlet innsats for å hjelpe barnet til å slappe av i kroppen frem til og under selve leggeritualet.
Det er bare viktig å forstå at en Vektvest eller Vektsovepose ikke er en quickfix som plutselig får barnet til å sovne på 5 minutter og gjennom hele natten. Selv om det helt sikkert finnes foreldre som ønsker å oppleve nettopp dette, bør ikke dette være forventningen når man vurderer å kjøpe et vektprodukt.
En leggerutine med et vektprodukt ser i utgangspunktet ut som en vanlig leggerutine – man setter for eksempel bare på en Vektvest på barnet mens man leser høyt, og når barnet har sovnet, lirkes den bare av igjen.
Det et også mulig å lese en godnatthistorie eller hører på en søvnhypnose-historie mens babyen har på seg en Vektsovepose. Etter at barnet har sovnet og sover tungt, eller ved første oppvåkning, kan den fjernes forsiktig.
Det er altså ikke noe hokuspokus med dette – det er et redskap man kan bruke, akkurat som man ville brukt en dyne til å putte barnet inn i, eller en spesifikk bamse som barnet liker å kose med.
Oppsummering
- En leggerutine er i bunn og grunn bare en vane. Hver gang man gjør noe på en bestemt måte eller i en bestemt rekkefølge, blir det med tiden til slutt en vane.
- Uansett om vi kaller det en (legge)vane, en (legge)rutine eller et (legge)ritual – er det gjenkjenneligheten av «det vi pleier» som sørger for roen.
- Stå opp på samme tidspunkt hver morgen: Vil man skape en god leggerutine, er det naturlig å starte med å støtte opp om døgnrytmen, slik at kroppen kommer i balanse og faktisk kan få noe ut av leggeritualet.
- Jo yngre barnet er, desto simplere bør leggeritualet være.
- Utgangspunktet til ethvert leggeritual for alle aldre er at barnet gjøres klar for natten, har én eller to godnatt-aktiviteter, som KUN gjøres i forbindelse med leggetid på kvelden, og så hjelpes til å sove.
- I alderen 0–3 måneder vil de fleste babyers leggerutine ganske enkelt være melk og vugge.
- Med en baby på 2–6 måneder kan du så smått begynne å legge til en koselig aktivitet i leggeritualet, for nå har babyen blitt mer nysgjerrig på verden, sin kropp og menneskene rundt seg.
- Ved 4–12 måneder kan man lage en leggerutine som blant annet inkluderer en bok eller en annen aktivitet som babyen selv deltar i.
- Ved 4–12 måneder begynner man å kunne se forskjell på de barna som trives best med ro, ro, ro – og de som faktisk trives best med litt tumlelek før sengetid.
- Ved 1–2 år har babyen eller energibunten forståelse for handlingssekvenser. Den kan derfor forstå at det å ta på seg pyjamas ender med å måtte sove – og da begynner kanskje spetakkelet. Leggeritualene for denne alderen må derfor være innrettet mot noe barnet liker – så langt det lar seg gjøre.
- En forventning om at barnet på 1–2 år kan ligge stille og sovne uten hjelp er ikke realistisk for de aller fleste og kan skape uheldige situasjoner der man som forelder ender opp med å be barnet om noe det rett og slett ikke klarer.
- Når barnet har blitt 3–4 år, er det ofte et ønske – eller kanskje til og med en forventning – om at barnet skal kunne legges med en bok og et kyss, for så å ligge og sovne på egenhånd.
- Noen barn er klare til å sovne uten konstant tilstedeværelse av en forelder allerede ved 3–4 år, enkelte tidligere. Andre barn er først klare når de er 7–8 år, kanskje til og med senere.
- Vi støter ofte på beskrivelsen «motorisk uro» når babyen fra en alder på ca. 3–4–5 måneder begynner å bruke føttene sine, rulle, komme opp på hendene eller til og med både hender og knær. Rundt 8–11 måneder vil mange barn også begynne å sette seg opp, reise seg på kne eller føtter ved hjelp av møbler og generelt bare være opptatt med å øve på alt det kule nye kroppen deres kan gjøre. Også ved leggetid eller midt på natten – noen ganger tilsynelatende i søvne. Dette er normal babyadferd.
* Er du bekymret for om babyens kroppsbevegelser ved sengetid er normale, kan du alltid snakke med din lege, en barnelege eller be kommunens ergo- eller fysioterapeut om en kort veiledende samtale. - Noen barn har så mye energi og trang til å bruke kroppen når de skal sove at de trenger MYE hjelp for å falle i søvn. Selv etter grundig tilpasning av barnets døgnrytme og sensorisk stimuli gjennom dagen.
Vektprodukter kan være en del av en samlet innsats for å hjelpe barnet til å finne ro i kroppen frem til og under selve leggeritualet.
OM SOVENDE BØRN
Sovende Børn er et univers på nett for foreldre og fagpersoner som søker veiledning og informasjon om babyer og barns søvn og søvnproblemer.
Formålet er å gi foreldre og fagpersoner riktige verktøy til å ta informerte valg som passer til det enkelte barns søvnsituasjon.
På deres nettsted og sosiale medier kan du finne oppdatert og pålitelig informasjon om tilgjengelig forskning samt webinarer, workshops, kurs m.m.
